onsdag 3. desember 2008

Platons hulelignelse.-* (meget intelligent og interessant innlegg)


For å trekke en inteligent og interessant konklusjon som man kanskje vil lese om i en blogg vil jeg sammenligen å gå på, bo og leve på en folkehøyskole som litt det samme som å befinne seg inne i hulen i Platons hulelignelse. Man ser skyggene på veggen som ilden lager og tror det er den virkelige verden, men den befinner seg egentlig der ute utenfor hulen. En folkehøgskole er en slik hule, varm og ganske trygg og befinne seg i, med både sine positive og negative sider ved å leve innenfor dette lille området, men der ute finnes det en større verden.
Og den var jeg ute i igjen for noen hærlege dager denne uka.)
Onsdag fikk jeg sitte på hjem med Eivind fra klassen min som er fra Kristiansand. Vi var 5 stykker som skviste oss inn i hans fancyfreshe BMW og det ble, tjah, en lang og trang tur. Av en eller annen merkelig grunn har disse folka også sansen for dårlig stemning som noe morsomt og underholdende og vi så derfor på programmet "The office" på Eivinds flatskjerm på veien. Et program som består av utelukkende dårlige og kipe stemninger, og mens de kanskje synes det er morsomt vrir jeg meg i fysisk smerte over de pinlige situasjonene. Blæh.
Men jeg kom meg i alle fall hjem og tilbragte 2 late dager hjemme hvor jeg kan si at jeg ikke utrettet noe som helst bortsett fra å se alt for mye på tv. Som var hærleg forresten. I helga var jeg i oslo og var innom Arieta og innflyttningsfesten hennes på Majorstua, Tora og hennes noe sjabby, men sjarmerende leilighet på Sinsen, operabygget(!) og Åsa på Grunerløkka. Fant til og med ut at jeg skulle spare penger på trikken da jeg skulle reise hjem på mandag ved å gå fra Grunerløkka til Oslo s, og fikk meg en times stressende vandring rundt i forvirret tilstand.
Tro det eller ei, men buss fra Oslo-Trondheim, halv ti - halv seks, med pledd og musikk var fantastisk. Er sinnsykt glad i å drive dank nå og jeg nyter det!
Men nå er jeg tilbake på Trøndertun igjen og lever det glade liv med 4 ferdig tilberedte måltider om dagen igjen. Hvilket også bringer med seg det at det er på tide og gjøre noe igjen. Men hej, jeg og Ulrik (går kunstlinja på Trøndertun) kom oss faktisk på kino og så "Låt den retta komma inn".
Men i alle fall, tilbake til den intelligente å interessante konklusjonen, misforstå meg rett, jeg har det hærleg på folkehøgskole, men jeg er glad i verden der ute og menneskene mine i den og gleder meg til å komme tilbake til den.-*

torsdag 20. november 2008

Squier to admire.-*


I min fantastiske og selfølgelig oppnåelige plan om å bli amaz på hvert eneste instrument her i verden, har jeg i dag kommet et skritt lenger ved å tilbringe 15-20min. med å pine en el-gitar med mine ukyndige gitarskills. Det var selvfølgelig en squier og ikke noe annet fancy, med stålstrenger som skar seg inn i mine patetisk svake grep-fingre (ikke at jeg kan noen grep forresten). Det låt nok mest som en katt som ble torturert og utstøtte noen hjerteskjærende skrik.
Jeg har jo bestemt meg for å opparbeide meg skills på både bass og vokal, og i tillegg fortsette å spille piano, så hvorfor ikke slenge på litt i gitar med det samme. Og cello. Og trommer. Og pan-fløyte, xylofon, tamburin, ukulele og ikke minst sekkepipe. Alt dette skal jeg lære meg nå, det vil oppta all min tid og jeg vet ikke om jeg noen gang får brukt det i noen som helst sammenheng hvor jeg får tjent noe på det. Logikk er ingenting, vilje er alt.
Det er dette som er greia mi, jeg klarer ikke å begrense meg til en ting. Jeg vil prøve alt og helst skal jeg være dritgod med en gang. Hadde jeg klart å konsentrere meg om en greie kunne jeg vel blitt amaz på et instrument, men nei nei nei. Synd for meg. Jeg klarer det ikke.
Man kan i alle fall ikke klage over at man ikke har et innholdsrikt liv.
Jeg gleder meg allerede til å traktere Amazing grace på sekkepipe, neste kongebryllup, here I come!

lørdag 15. november 2008

TTT.

Ting tar tid. Jeg har ikke blogget så mye i det siste. Og det beklager jeg, for jeg har jo masse å blogge om. Det som skjedde var at alt for mye skjedde på en gang og at jeg hadde alt for mange tanker om alt som skjedde til at jeg fikk satt meg ned og blogget om noe som helst.
Men til de som faktisk leser bloggen min: jeg skal blogge masse framover.
Thats a promise

søndag 21. september 2008

Body & soul.-*

I går var jeg var jeg på Dokkhuset på Solsiden i Trondheim og så på Esperanza Spalding, en 24år gammel kontrabassist og jazzvokalist spille live.  
Esperanza er en av de yngste utdannede musikkprofessorer noen gang (i en alder av 22) og ble umiddelbart ansatt av Berkley da hun var ferdig med utdanningen sin. Ikke bare er hun dritkul, hun har også skills på bass og vokal som man bare kan drømme om. Kort sagt er det vanskelig for meg å utrykke hva den konserten ga meg, det var en fantastisk opplvelse. Energien, utrykket, alt hun tok med seg på scenen, var bare utrolig.
Bare sjekk ut linken -->  http://www.youtube.com/watch?v=RpA81IdwkKk
Jeg fikk selfølgelig sikra meg en cd og med signatur, men da jeg fikk den signert og skulle forsøke å formidle hva denne konserten hadde gitt meg la jeg automatisk på meg 10kg ekstra, kjente håret forvandlet seg fra nyvaska til grisefett, tunga bli tørr som et aspeløv og at engelsken min snudde fra god til "I knowe goood englishe"-rævva-norsk-engelsk. Tror ikke det var den mest inspirerende feedbacken for å si det sånn. 
Men hva kan man gjøre når man blir stilt ovenfor et sånnt musikals, energisk geni. Nå skal det øves bass!
På fredag hadde jeg forresten min første jazzpiano-time med læreren her Espen Berg, som er broren til en tidligere venn av meg. Jeg hadde spurt Espen om han kunne gi meg timer for litt siden da jeg ikke vil slutte med jazzen og jeg har funnet ut at vil jeg lære meg å komponere finns det ikke noe mer funksjonelt for meg enn å forsette med den, og vi hadde egentlig avtalt at jeg skulle ha time neste fredag igjen. Men plutselig hadde jeg fått en mail hvor det sto at hvis jeg ville kunne jeg bare bli med på masterclass og få time etter det nå på fredag. Jeg fikk Panikk. Jeg har ikke spilt noe seriøst siden eksamen før sommerferien og jeg er helt ærlig ganske redd når jeg skal spile piano for nye lærere. 
Men på den annen side har erfaring lært meg at det beste er å bare hoppe i det. Jo lenger jeg venter jo reddere blir jeg. Derfor, da jeg sto opp fredag morgen bestemte jeg meg for å prøve. Hvis det gikk rævva og ble flau stemning ville det jo ikke akkurat være første gang i mitt liv(jeg har som sagt tatt en del timer med div. lærere). 
Men hej, det var fantastisk gøy. Både masterclass og selve timen og jeg følte jeg lærte en drøss ut av det. Espen er også en hyggelig fyr. Jeg føler at jeg som oftest kjemper et evig slag mot angsten å prestasjonsforventningene når det gjelder musikk, men som oftest får jeg mye igjen når jeg greier å overvinne den. 
Appropo angst. 
Jeg og Tuva meldte oss på å spille på Kofi Anan(et utested i Trondheim) på en festival rundt 30.oktober under navnet Organic. Å vi har ingen låter fullstendig ferdig. Ik. Å vi vil dra flere med oss ufrivillig i fallet hvis vi faller. Vi kan selvsagt spille coverlåter, men det har vi da ikke lyst til. Så jævla kipt om vi skulle gjøre det. 
Men vi skal ikke falle. 
Derfor må jeg gå å øve nå.
So long så lengje.-*  

onsdag 17. september 2008

Ha driv eller bare driv rundt.-*

Egentlig hadde jeg planer om å oppdatere bloggen på søndag, men tida bare sklir vekk her. Det er som å ha en bøtte med fritid, men du kommer til å sparke i den hele tiden så alt renner ut.
Du ender med å være oppe halve natta fordi dagen har gått fra deg og du føler du må få noe ut av den.
Det er nemlig viktig her på Trøndertun. Å få noe ut av året. Har du ikke driv vil du drive er mottoet her og i motsetning til andre folkehøgskoler hvor man kan bruke året på å finne seg selv bør man her vite hva man vil. Det inprentes til stadighet av vår sjarmerende og hyggelige rektor. Jeg ser for meg et scenario hvor elevene her på slutten av året ligger sammenkrøllet i fosterstilling og hvisker for seg selv "jeg har ikke driv, jeg har ikke driv, jeg bare driver".
Jeg kan ikke akkurat si at jeg vet hva jeg vil. For å være helt ærlig har jeg ikke den fjerneste anelse om jeg skal satse på musikk eller noe helt annet og derfor syns jeg det er stressend med slike formaninger ikke bare en, men flere ganger. Trøndertun har som sikkert også mange andre folkehøgskoler sine bra sider, men den har også sine dårlige. Kanskje er det jeg som forventer at alt skal skje nå, med en gang, som skaper min egen frustrasjon. I grunn har jeg alltid tenkt sånn. Helst vil jeg leve i øyeblikket, fullt ut, men blir opptatt av også å leve i det neste, fullt ut. Så lever jeg noen gang i det?
Akkurat nå hører jeg på Mogwai og det er litt beroligende. Jeg har spurt Espen Berg om han kan undervise meg annenhver uke i Jazzpiano. Det føles så lenge siden jeg har spilt noe og som om alle andre sitter på tonnevis av mere ferdigheter enn meg. Det kommer til å bli skummelt å begyne igjen, men jeg er så flink til å skape egen frykt. Jeg vil ikke bli fanget av den. I de siste dagene har jeg lurt på om det ikke finnes noen andre grenser enn de man setter for seg selv. Et klisje og uorginalt spørsmål, men det fortoner seg for meg som om det er et spørsmål hvor alt er relativt og det er umulig å komme fram til noe fornuftig.
Ellers prøver jeg så godt jeg kan å dra i gang musikalske prosjekter.
Og jeg har kjøpt meg sofa.
En funky, gul, 70-talls en.

søndag 7. september 2008

The crazy kazoos, Earthships&seilfly. Ah je

The crazy kazoos har sett dagens lys! Vær oppmerksom verden!
På fredag var jeg, Ina, Tuva og et par andre fra Trøndertun nede på Tre45(1musikk butikk) i Trondheim og gjett hva vi fant der: Kazoos! The crazy kazoos er nå stiftet og vi tenkte vi skule begynne med å spille "Bonanza-themet", Manna manna og andre spennende ting. Vi har med Henrik the magic leaf magician som backingband. .... &Mats.
Vi kommer snart med egen urørt side&musikkvideo, med gimmicks, show&medfølgende.
O jea.

Det er søndag kveld folkens og selv om jeg har klart meg rimelig bra hele resten av dagen etter gårsdagens, hmm, noe interessante bytur så tok kvelden meg nå. Sitter å hører på Radiohead og Broken social scene & drar ut tiden før jeg kommer til å sovne nå.
På lørdag var jeg på et seminar om eco-landsbyer, altså ekologiske landsbyer hvor husene er bærekraftige og i stand til å forsyne seg selv med sin egen energi, vannrensning og lignende. Earthships kalte de det.
Jeg vil egentlig ikke bo i et vanlig, firkantet hus når jeg blir voksen og skal bo et sted. Et virkelig koselig hus, "hulelignende" er kanskje ikke det rette ordet, men et eller annet sånt et kunne jeg gjerne ha bodd i. Et earthship altså. Sjekk mer på www.world-changers.org (tror det var noe sånt) eller google eartships hvis du er interessert.
Jeg har forresten bestemt meg for å delta på seilflyve-kurset. Hej, man lever bare en gang. Da får jeg heller låne 1000kr av noen åsså være jævla fattig, det vil si enda fattigere enn jeg er nå, senere. Jeg vil fly. Det er drømmen! En av dem.
Vakre drømmer mennesker, nå er planen å være litt trist å henge på face en god stund!
.-*

søndag 31. august 2008

Tekno-crap.-*

Teknologi. Argh.
Skjønner ikke om jeg har publisert det første innlegget eller om jeg bare har publ. Incognito-innlegget. Tekniske ting er av&til ikke mine venner, ei heller min sterkeste side. Men samme det. I alle fall, kjære mennesker der ute. Hei. Jeg er Veslemøy, 19år fra Grue(verdens navle)&går for tiden på Trøndertun folkehøgskole som ligger ca.15-30min. utafor Trondheim.
Har vel vært her en ukeeller noe. Hurrah. en så langt har det vært en fantastisk uke. Har sett på det tidligere trøndertun-bandet Incognito&spilt på åpen scene på fredag. Det var jævli gøy å se alle her rock&jazz linja(Trøndertun har JAzz,Rock, Kunst, lyd&dans og er en folkehøg. på ca. 120 elever), spille&at det var så jævli høyt nivå. Spes. jazzklassen eide oss(rock) hardt når det gjaldt egenkomponerte låter. Der var det et bare sjelelige mennesker ute&skapte krøll for oss med sine fantatsiske komposisjoner, men je. Vi tar dem igjen. Jeg spilte min første live-opptreden på bass sammen med Tuva, kjara mi som spiller el-gitar&vi sto begge for vokal på Pj Harveys The life and death of mr.badmouth (med en entusiastisk Ola som også er vkalist på trommer). Jeg fikk også ha gleden a å synge på weird fishes fra Radioheads nye album In Rainbows som er en av de fineste radiohead sangene jeg noen gang har hørt og abs. anbefaler alle å høre på.
I går var vi på byen. Det vil si hele Trøndertun, ca.120 elever og alle hadde selfølgelig tenkt seg inn på Mormors, et lite utested som ser ut som noe mormorra de kunne levd sine siste dager i og som står for Trondheims billigste øl. Tidligere på dagen gikk jeg noen runder i Trondheim med min tvillingbror som har bodd her 2hele uker mer enn meg, (jeg har bodd her en hel uke, wow) &fikk litt omvisning av ham. Innså at det kommer til å bli jævli vanskelig å bo her uten å blakke meg no jævli. HAr lært en regel om å bare kjøpe en ting hver dag av min bror. Kjøpte To bring you my love med Pj Harvey som jeg ikke har fra før a, O jea.
Men uansett, mormors var jævli kult, etterpå stakk vi på samfunnet. Det var for å oppsummere&jævli kult, men de hadde ikke mer sjokoladekake da jeg skulle kjøpe det. Bu. De spillte dess. jævli mye slagere i nederste etasje & et høydepunkt på kvelden var da Sondre mobba meg for å ha sølt en dråpe øl, for så å miste hele jævla øllen sin 2sek. etterpå helt uten videre. Jea.
Eneste jeg har gjort i dag er vel å vaske klær&spise meg forderva. Getting fatter by the hur, maten her er så jævla god!
More to come.
bahbah.-*

torsdag 28. august 2008

Incognito.-*

Incognito, bandet som gikk på Trøndertun i fjor, var mildt sagt fett.
De hadde en sykt rå vokal, sykt bra&samstemt bass&trommer som ifølge noen av lydelevene her bar preg av å tidligere ha gått på lyd&plukket opp et&annet triks der. Eneste var kanskje at de spiller en type musikk som i lengden kan være for lite varierende&høres for likt ut. Det er rå musikk, ingen tvil om det, men låt5 bør jo helst ikke høres ut som låt 3&4.
men anyway, I got the feeling for å si det sånn. Det var en sånn type konsert med musikk av den grad at jeg ikke ville gått derifra for alt i verden. Som overbeviser deg om at livet er verdt&leve&at man lever det vakkert&fullt ut der&da. Heldigvis for oss lettere rare mennesker med flaue øyeblikk man helst vil glemme, eller den ene personen i livet som man rett&slett ikke takler finnes det sånne konserter, som lar deg glemme alt for et øyeblikk. Og bare være til stedetder&da.
.-* 

Transcending


Ello.

Dette var da min første blogg som ikke ble publisert, men endte med en dyster skjebne som utkast. Men nå vet jeg hvordan, altså:


Til dere mennesker der ute.


Jeg er Veslemøy, 19 år, fra lille Grue kommune i Hedmark, også kjent som verdens navle.


I høst/vår-året som kommer I should be so lucky to gå på Trøndertun Folkehøgskole i Sør-trønderlag, ca. 1kvarter utafor Trondheim rock city. Det her vil bli en blogg om det meste mellom måne&gressplen. Akkuratt nå spiller Incognito, et av fjoråretsband så jeg hadde store planer om å gå å se på det. More to come&under construction. Kommer tilbake senere.