Squier to admire.-*

I min fantastiske og selfølgelig oppnåelige plan om å bli amaz på hvert eneste instrument her i verden, har jeg i dag kommet et skritt lenger ved å tilbringe 15-20min. med å pine en el-gitar med mine ukyndige gitarskills. Det var selvfølgelig en squier og ikke noe annet fancy, med stålstrenger som skar seg inn i mine patetisk svake grep-fingre (ikke at jeg kan noen grep forresten). Det låt nok mest som en katt som ble torturert og utstøtte noen hjerteskjærende skrik.
Jeg har jo bestemt meg for å opparbeide meg skills på både bass og vokal, og i tillegg fortsette å spille piano, så hvorfor ikke slenge på litt i gitar med det samme. Og cello. Og trommer. Og pan-fløyte, xylofon, tamburin, ukulele og ikke minst sekkepipe. Alt dette skal jeg lære meg nå, det vil oppta all min tid og jeg vet ikke om jeg noen gang får brukt det i noen som helst sammenheng hvor jeg får tjent noe på det. Logikk er ingenting, vilje er alt.
Det er dette som er greia mi, jeg klarer ikke å begrense meg til en ting. Jeg vil prøve alt og helst skal jeg være dritgod med en gang. Hadde jeg klart å konsentrere meg om en greie kunne jeg vel blitt amaz på et instrument, men nei nei nei. Synd for meg. Jeg klarer det ikke.
Man kan i alle fall ikke klage over at man ikke har et innholdsrikt liv.
Jeg gleder meg allerede til å traktere Amazing grace på sekkepipe, neste kongebryllup, here I come!