Esperanza er en av de yngste utdannede musikkprofessorer noen gang (i en alder av 22) og ble umiddelbart ansatt av Berkley da hun var ferdig med utdanningen sin. Ikke bare er hun dritkul, hun har også skills på bass og vokal som man bare kan drømme om. Kort sagt er det vanskelig for meg å utrykke hva den konserten ga meg, det var en fantastisk opplvelse. Energien, utrykket, alt hun tok med seg på scenen, var bare utrolig.
Bare sjekk ut linken --> http://www.youtube.com/watch?v=RpA81IdwkKk
Jeg fikk selfølgelig sikra meg en cd og med signatur, men da jeg fikk den signert og skulle forsøke å formidle hva denne konserten hadde gitt meg la jeg automatisk på meg 10kg ekstra, kjente håret forvandlet seg fra nyvaska til grisefett, tunga bli tørr som et aspeløv og at engelsken min snudde fra god til "I knowe goood englishe"-rævva-norsk-engelsk. Tror ikke det var den mest inspirerende feedbacken for å si det sånn.
Men hva kan man gjøre når man blir stilt ovenfor et sånnt musikals, energisk geni. Nå skal det øves bass!
På fredag hadde jeg forresten min første jazzpiano-time med læreren her Espen Berg, som er broren til en tidligere venn av meg. Jeg hadde spurt Espen om han kunne gi meg timer for litt siden da jeg ikke vil slutte med jazzen og jeg har funnet ut at vil jeg lære meg å komponere finns det ikke noe mer funksjonelt for meg enn å forsette med den, og vi hadde egentlig avtalt at jeg skulle ha time neste fredag igjen. Men plutselig hadde jeg fått en mail hvor det sto at hvis jeg ville kunne jeg bare bli med på masterclass og få time etter det nå på fredag. Jeg fikk Panikk. Jeg har ikke spilt noe seriøst siden eksamen før sommerferien og jeg er helt ærlig ganske redd når jeg skal spile piano for nye lærere.
Men på den annen side har erfaring lært meg at det beste er å bare hoppe i det. Jo lenger jeg venter jo reddere blir jeg. Derfor, da jeg sto opp fredag morgen bestemte jeg meg for å prøve. Hvis det gikk rævva og ble flau stemning ville det jo ikke akkurat være første gang i mitt liv(jeg har som sagt tatt en del timer med div. lærere).
Men hej, det var fantastisk gøy. Både masterclass og selve timen og jeg følte jeg lærte en drøss ut av det. Espen er også en hyggelig fyr. Jeg føler at jeg som oftest kjemper et evig slag mot angsten å prestasjonsforventningene når det gjelder musikk, men som oftest får jeg mye igjen når jeg greier å overvinne den.
Appropo angst.
Jeg og Tuva meldte oss på å spille på Kofi Anan(et utested i Trondheim) på en festival rundt 30.oktober under navnet Organic. Å vi har ingen låter fullstendig ferdig. Ik. Å vi vil dra flere med oss ufrivillig i fallet hvis vi faller. Vi kan selvsagt spille coverlåter, men det har vi da ikke lyst til. Så jævla kipt om vi skulle gjøre det.
Men vi skal ikke falle.
Derfor må jeg gå å øve nå.
So long så lengje.-*
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar