Ha driv eller bare driv rundt.-*

Egentlig hadde jeg planer om å oppdatere bloggen på søndag, men tida bare sklir vekk her. Det er som å ha en bøtte med fritid, men du kommer til å sparke i den hele tiden så alt renner ut.
Du ender med å være oppe halve natta fordi dagen har gått fra deg og du føler du må få noe ut av den.
Det er nemlig viktig her på Trøndertun. Å få noe ut av året. Har du ikke driv vil du drive er mottoet her og i motsetning til andre folkehøgskoler hvor man kan bruke året på å finne seg selv bør man her vite hva man vil. Det inprentes til stadighet av vår sjarmerende og hyggelige rektor. Jeg ser for meg et scenario hvor elevene her på slutten av året ligger sammenkrøllet i fosterstilling og hvisker for seg selv "jeg har ikke driv, jeg har ikke driv, jeg bare driver".
Jeg kan ikke akkurat si at jeg vet hva jeg vil. For å være helt ærlig har jeg ikke den fjerneste anelse om jeg skal satse på musikk eller noe helt annet og derfor syns jeg det er stressend med slike formaninger ikke bare en, men flere ganger. Trøndertun har som sikkert også mange andre folkehøgskoler sine bra sider, men den har også sine dårlige. Kanskje er det jeg som forventer at alt skal skje nå, med en gang, som skaper min egen frustrasjon. I grunn har jeg alltid tenkt sånn. Helst vil jeg leve i øyeblikket, fullt ut, men blir opptatt av også å leve i det neste, fullt ut. Så lever jeg noen gang i det?
Akkurat nå hører jeg på Mogwai og det er litt beroligende. Jeg har spurt Espen Berg om han kan undervise meg annenhver uke i Jazzpiano. Det føles så lenge siden jeg har spilt noe og som om alle andre sitter på tonnevis av mere ferdigheter enn meg. Det kommer til å bli skummelt å begyne igjen, men jeg er så flink til å skape egen frykt. Jeg vil ikke bli fanget av den. I de siste dagene har jeg lurt på om det ikke finnes noen andre grenser enn de man setter for seg selv. Et klisje og uorginalt spørsmål, men det fortoner seg for meg som om det er et spørsmål hvor alt er relativt og det er umulig å komme fram til noe fornuftig.
Ellers prøver jeg så godt jeg kan å dra i gang musikalske prosjekter.
Og jeg har kjøpt meg sofa.
En funky, gul, 70-talls en.